jump to navigation

Miljø-fest februar 27, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: ,
1 comment so far

De fleste har vel fått med seg at den årvisse Oscarutdelingen er avholdt, men visste du at miljøet er i fokus i forkant av dette kjempearrangementet? Natt til fredag ble Global Green USAs før-Oscar fest arrangert for 6. gang, hvor stjernene visstnok ankommer den røde løperen i miljøvennlige biler med lavt bensinforbruk. Er det kanskje noe også for våre kjendiser i forkant av Amandaprisutdelingen?

Jeg benytter anledningen nå før helgen til å gi et you-tube klipp fra traileren til  «Slumdog millionaire» som fikk Oscar for beste film. Filmen har ikke et spesielt miljøvernbudskap.  – Den viser fram noen sider ved penger og fattigdom. – Og forskjellen mellom fattig og rik, er absolutt et globalt miljøproblem, les for eksempel denne nettartikkelen fra det svenske SIDA.

Og de godt betalte filmstjernene bidrar på sin måte,  med å feste «miljøvennlig».

Reklamer

Snødeponier Oslo februar 25, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , ,
add a comment

De siste par ukene har det falt mye snø over Oslo. Det meste av snøen er hjertelig velkommen og får bli liggende, som i marka;  mens mye av snøen som faller over veianlegg og sentrumsområder er såpass «i veien» at den må brøytes unna/vekk. Når så temperaturen holder seg jevnt under null, blir det lite som smelter og forsvinner på naturlig vis. Snøen som fjernes inneholder en mengde forskjellige forurensende partikler fra trafikk og annet.

Og hvor kjøres denne snøen? Vanligvis kjøres all snøen fra Oslo til det store snødeponiet Åsland ved E6. Men når dette blir fullt, hvilket det er blitt i år, blir det også dumpet snø ved Hasle, se artikkel fra Aftenposten. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er kritisk til snødumpingen fordi analysene viser at snøen som fjernes fra veiene er betydelig forurenset med veisalt, metaller og organiske miljøgifter.

Og nå når deponiet på Hasle heller ikke greier å ta av for snømengdene, dumpes overskuddssnøen direkte i Oslo havnebasseng (23/2-09). Dette er selvfølgelig ingen god løsning fra et miljøvernssynspunkt.

Bellona har i en artikkel på sine nettsider, skissert et forslag til hvordan den giftige snøen kan benyttes positivt, samtidig som vi sparer miljøet, se  Snø gir energisparing.

skittensno

Eksempel på skitten snø


Green Capital-prisen til Stockholm 2010 og Hamburg 2011 februar 24, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , ,
2 comments

«European Green Capital«-prisen ble delt ut i går, den 23. februar. Oslo var i den såkalte finalen blant 8 andre nominerte byer. Men Oslo tapte altså i den siste innspurten mot Stockholm som fikk prisen for 2010 og Hamburg som fikk prisen for 2011. Vi gratulerer!

Begrunnelser:

STOCKHOLM (utdrag):
«…in 2006, the City Council adopted a water protection plan setting standards for cleaner water and outlining methods by which this could be achieved. The ultimate goal is that all water in and around Stockholm should meet the requirements stipulated by the EU water directive by 2015. This should be done in a manner which preserves the recreational value of the lakes, water sheds etc…»

HAMBURG (utdrag):
«…It should be mentioned that Hamburg has set ambitious climate protection goals such as reducing its CO2 emissions by 40% by 2020 and by 80% by the year 2050. CO2 emissions per person have been reduced by about 15% when compared to 1990, with annual energy savings of some 46,000 MWh, a major achievement for a big city...»

I statuttene for Green Capital-prisen heter det:

Improving the global environment:
The award marks a city’s wish and capability to solve environmental problems in order to both improve the quality of life of its citizens and reduce the contribution it makes to the global environment as a whole.

stockholmStockholm


Solkraft februar 20, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: ,
add a comment

Solenergien er kraftige saker: Hvert år mottar jordkloden 15 000 ganger mer energi enn menneskene i verden bruker og mange ganger mer enn jorda sine totale energireserver. I Norge gir sola 1 500 ganger mer energi enn dagens energibruk. Solenergi er miljøvennlig, og man regner med at den vil bli den viktigste energikilden i framtida. På denne bakgrunn er det at man forsøker å få konstruert enorme solvarmekraftverk slik at solenergien kan utnyttes bedre. Og disse solkraftverkene bør selvfølgelig plasseres på et solrikt og varmt sted.  Et forslag nå er å bygge solkraftverk i Sahara:

«…Forskere har regnet ut at på et område på 90000 kvadratkilometer, kan det produseres like mye energi som det i dag produseres ved alle verdens kraftverk tilsammen…»

Les mer om teknologien i artikkelen her i Aftenposten (2009). Det eksisterer for eksempel allerede solkraftverk  i Spania og på denne nettsiden kan du se en liten film om et solkraftverk i Nevadaørkenen. Men Sahara vil i tilfelle bli et ganske mye større prosjekt, og dersom Saharaørkenens solkraftverk skal konstrueres slik at man dekker 15 % av Europas elektrisitetsbehov, er investeringsutgiftene beregnet til å bli 395 milliarder euro!

Men noen foreslår enda mer avanserte metoder for å utnytt solenergien til fulle. I en artikkel i Washington post foreslår Ben Bova en «solar power satellite (SPS)«. Det største problemet med de eventuelle kilometerstore satellittene i verdensrommet, er i hvert fall prisen, – her er det virkelig snakk om mangfoldige hundre milliarder dollar.

Så mens vi venter på den totale og globale fornybare energiløsningen, kan vi glede oss over de soldagene vi innimellom får her i Norge – som jo ikke helt konkurrerer med Nord-Afrikas sol. Men, – vi har en egen Norsk solenergiforening som arbeider i en noe mindre størrelsesorden.

sol

Råbillig klimaløsning februar 18, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: ,
add a comment

I en artikkel i nettavisen E24, hevdes det at det er svært billig å kutte verdens klimautslipp med 70 prosent i 2030. Det er McKinsey & Co som hevder dette i en ny rapport.  Dette skal være nok til å begrense den globale temperaturstigningen til under 2 grader, og dermed unngå de mest negative utslagene på mange mennesker livsvilkår. De avgjørende tre hovedområdene for å oppnå dette er:

  • Overgang til ren fornybar kraftproduksjon
  • Reversere avskogingen
  • Utvikle energieffektiv teknologi

Og så var det prisen: Forutsatt et globalt samarbeid om oppgaven, anslår konsulentselskapet McKinsey at det vil koste mellom 0,2 og 0,5 prosent av samlet verdiskapning (BNP) i verden å gjennomføre så store kutt. De rike landene vil måtte bære en større del av kostnaden for dette, og man anslår derfor at Norge vil måtte betale ca 10 milliarder i året for klimaløsningen.

Ønsker du å lære mer om hvordan økonomi kan påvirke klimaløsninger? Vi anbefaler da boka «The economics of climate change» av Nicholas Stern (2007).  Denne boka ligger også i fulltekst nettversjon (660 sider!) via Google boksøk .

miljoseddel

Illustrasjonen er en seddel som ble brukt av interesseorganisasjonen Changemaker under en aksjon i 2006. Kravet var at oljefondet ikke skulle investere i «klimauvennlige» selskaper.  Summen på 300.000 kroner tilsvarte hver nordmanns eierandel i Oljefondet den gangen.

Havets ressurser februar 16, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags:
add a comment

I havforskningsinstituttets rapport: «Havets ressurser og miljø» for 2008, handler kapittel I om økosystem Barentshavet:

«…Selv om miljøgifter blir transportert til Barentshavet både gjennom luft og vann, er dette området i det store og hele et rent hav…»

Men isen ser ut til å forsvinne mer og mer i økosystem Barentshavet:

«…I september 2007 ble det observert et minimum i isdekke i Arktis, og i Barentshavet har det aldri vært mindre is om vinteren enn de to siste årene. Dette kan ha stor betydning for klimaet og økosystemet i området…»

Temperaturen i havet har stor betydning for hvilke fiskearter og bunndyr som greier å leve der, – noe som igjen blir avgjørende for hvilke ressurser vi kan hente ut av Barentshavet.

hyseEksempel på ressurs: Hyse

Et lite dikt om hav av Edith Södergran som er hentet fra Projekt Runeberg kan det vel passe å sitere her:

EN STRIMMA HAV

Det är en strimma hav, som glimmar grå
vid himlens rand,
den har en mörkblå vägg,
som liknar land,
det är där min längtan vilar
innan den flyger hem.

%d bloggere like this: