jump to navigation

Avskogingsavtale og oljepolitikk mai 31, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , , , ,
add a comment

Truet art: Orangutang i Borneos regnskog (wikimedia commons)

Vi kan nå lese og høre «i alle medier» at den sittende regjeringen har vært med på å få til en avtale som skal sikre avskoging i sårbare skogsområder i Indonesia. Et artikkeleksempel er denne: «Avtale med Indonesia utgjør 700 Mongstadanlegg«. Jens Stoltenberg har jevnt og trutt jobbet godt internasjonalt med avskogingsproblematikken, – og det er veldig bra at det har kommet noe så godt og konkret ut av det. Men mye av denne regjeringens klima- og miljøpolitikk i Norge er ikke blitt like applaudert. Mange  ønsker nå en større satsning på grønn teknologi og en gradvis nedtrapping av oljevirksomheten. Men foreløpig er det sånn at Norge satser fullt på olje- og gassutvinning. Det er også sånn at det norske oljeselskapet Statoil er dypt involvert i oljeboring i Mexico-gulfen. Etter Deep Horizon-ulykken, er konsekvensen at Statoil og de andre involverte oljeselskapene vil bli pålagt borerestriksjoner og tape mange penger. Oljekatastrofen i Mexicogulfen gjør mange av oss svært engstelige for vårt eget havbruk og for fugl- og dyreliv langs norskekysten, og Natur & Ungdom stiller nå dette ultimate spørsmålet til Statoils direktør: «Vil Helge Lund sverge på at det aldri kommer til skje en oljekatastrofe i Lofoten og Vesterålen?«

Reklamer

Miljøpsykologi – grønt bymiljø mai 27, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , , , , ,
add a comment

Grønn by? (wikimedia commons)

I en artikkel som er skrevet av professor emeritus Gunnar Jarle Sorte (med doktorgrad i landskapsarkitektur både fra landbrukshøgskolen i Ås og doktorgrad fra universitetet i Lund med hovedvekt på formlære/miljøpsykologi); «Miljøpsykologisk forskning : Grønt miljø» beskrives det hva grønne omgivelser kan bety for ens velbefinnende:

«…Studier gir informasjon om at barn som på skolegården (Lindholm, G. 1995) har tilgang til en liten skogslunge også er mer kreative i sin lekeutvikling på de asfaltbelagte deler av skolegården jamført med barn som ikke har tilgang til en skogslunge. Vi ser at så vel mentalt trøtte mennesker, pasienter på sykehus og barn i skolegårder gjennom kontakt med grønne miljøer,  – som alle vi andre opplever en slags påfyll av mental energi som gjør at vi fungerer bedre i den aktuelle situasjonen…»

Professoren hevder også at:

«..Fornuftig byplanlegging handler om å se og forstå samspillet mellom bebyggelsestrukturer, kommunikasjonsstrukturer og grøntstrukturer. I dagens fortettingsiver og kompaktering av byen, fungerer ofte grøntstrukturen som en arealmessig reserve for utviklingen av de to andre strukturene…»

Disse ordene synes jeg at er ganske viktige å merke seg i forbindelse med Fjordby-utviklingen i Oslo:  Arkitekt Peter H. Butenschön hevdet i et Biblioteklønsj-foredrag på Deichmanske bibliotek  den 26. mai at han synes å se en klar tendens nå til at Fjordbyen utvikler seg fra å være et byutviklings-prosjekt til å bli et rent eiendomsutviklingsprosjekt. Dette fordi kommunen overlater store områder til halvoffentlige og private utbyggere og således mister muligheten til helhetlig styring. De eksisterende og snart realiserte planene medfører en enorm bygningsmasse og fortetting fra Bjørvika og østover.

Og spørsmålet blir: Vil eiendomsutviklerne ta seg råd til å legge inn tilstrekkelig med grønne lunger og andre miljøvennlige rekreasjonsområder i Fjordbyen Oslo?

Les gjerne Peter Henrik Butenschöns bok: Byen : en bruksanvisning (2009).

Det norske miljøvernforbunds historie mai 25, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , , , ,
add a comment

Det norske miljøvernforbund har dokumentert sin historie så langt i boka:  «Ridderne i Ludeboden : historien om Norges miljøvernforbund» (2010), av Kjartan Rødland. Norges miljøvernforbund har jo et fantastisk flott navn på engelsk: «The green warriors of Norway». Hvorfor heter de ikke like godt omtrent det samme på norsk: «Norges grønne krigere»? De kompenserer litt for dette ved å ha en ungdomsorganisasjon som kalles «Miljøjegerne»,  et navn som klinger ganske godt. Og hva er denne «Ludeboden»? Dette er sakset fra deres egne sider:

«…Norges Miljøvernforbund kjøpte i 1998 gjennom vårt eget selskap Miljøhuset as Ludeboden, som var en falleferdig sjøbod. I 2003 var bygget ferdig oppusset. Her er billedkavalkaden over restaureringen og ombyggingen av Ludeboden fra sjøbod til kombinert bolig og kontor. Bygget er Norges største ombruksbygg, satt i stand med materialer fra ca 50 ulike rivningsprosjekter i Bergensregionen og noe fra Philipsbygget i Oslo….»

Se noen av bildene av Ludeboden på Miljøvernforbundets sider her.

Og her litt markedsføring for boka:

«…Livet er for viktig – og for kort – til å bli kastet bort på gaulepølser, avfallsmonopolister, gnomer, surtryner, luskepuddinger og universitetsglupinger som dyrker miljøvern bak nedrullede gardiner. Ikke når det finnes humørløftere, menneskevenner, riddere på hvite hester og væpnere som sørger for at ridderne går vel forberedt til kamp. Og hestehandlere som vet når det gode resultatet er innen rekkevidde! I mai 1993 kom Norges Miljøvernforbund til verden – landets mest aktive samling av miljøvernere som ikke bare ville redde verden, men som hadde tatt seg bryet med å lære og sanke seg realkompetanse, ble giljotinert av de statsbetalte idealistene i Norges Naturvernforbund…»

Sjefsridderen i Norges miljøforbund er den samme som ved oppstarten, nemlig Kurt Oddekalv.

22. mai FN-dag for biologisk mangfold mai 20, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , ,
add a comment

22. mai er det den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Temaet i år er: Biodiversity, Development and Poverty alleviation og i år har FN i tillegg bestemt at hele året skal være et internasjonalt naturmangfoldår. Les hele brosjyren med informasjon om naturmangfoldåret her.

Biologisk mangfold og naturmangfold er begreper som favner alle varianter av liv på jorda, de økosystemene de lever i og samspillet mellom artene. Det er dette samspillet som gir oss mennesker sentrale og naturlige tjenester (økosystemtjenester) som blant annet er matproduksjon, fruktbar jord, klimaregulering og karbonfangst/lagring. Disse naturlige tjenestene  er helt fundamentale og grunnleggende, – og de er kritisk viktige for menneskets livsbetingelser og overlevelse som art.

Og her en liten film fra youtube med fotografier av flott natur, vakre dyr og allslags nydelige blomster og planter; som viser noe av mangfoldet i vår enestående verden. – Akkompagnementet til bildeframvisningen her er Michael Jacksons «Earth song»:



Verning av samenes områder mai 18, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , ,
add a comment

I boka «Villmark i grenseland : samenes hjemland, nasjonalpark eller verdensarvområdet Laponia» (2010) av Allan Sande; presenteres historiske og institusjonelle analyser av hvordan natur og kultur forvaltes, skapes, utvikles og endres av politiske maktforhold i samfunnet. Norske og svenske myndigheter har forpliktet seg til å verne store områder med vill natur. Samtidig er det en interessemotsetning mellom vern og samenes lokale bruk av naturen. Boka tar for seg verdensarvområdet Laponia i Sverige som grenser til Rago, Junkerdalen, Saltfjellet og Svartisen nasjonalpark i Norge.

Husker du Alta-aksjonen? Problemstillingen var da nesten motsatt. Staten ville bygge ut, og gjorde det jo også til slutt, mens samene kjempet for bevaring av vassdraget sammen med miljøvernerne.

Hvor selvforsynt er du? mai 12, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , , , ,
add a comment

I boka «The new complete book of self-sufficiency» (2009)  tar forfatter John Seymour for seg metoder og muligheter for å leve selvforsynt. En så bortimot sjølbergende livsførsel medfører også en mye mindre rovdrift på natur og omgivelser. I tillegg til å beskrive gårdsdrift, husdyrhold og dyrkingsmetoder, gir boka en god innføring i opprinnelige produksjonsmetoder: – som for eksempel karring og spinning eller konservering og annen matlaging. John Seymour forteller også om hvordan man går fram for å produsere sin egen kraft. Boka er rikt illustrert, og jeg er fristet til å kalle dette lille praktverket en «overlevelsesbok».  På illustrasjonen her sees et opprinnelig håndtverk, nemlig spinning. Og dersom det ikke frister å gå fullt så langt for å oppnå en mer selvforsynt tilværelse, kan du få interessant ny viten og kunnskap om bærekraftig jordbruk og få innblikk i håndtverkstradisjoner som de færreste mestrer i våre dager.

Les gjerne også denne Natur og ungdom-artikkelen om sjølberging som miljøkamp-sak i Norge.

%d bloggere like this: