jump to navigation

Energiregnskap august 23, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , , , , ,
add a comment

Charles Hall er en forsker som har undersøkt forholdet mellom  investeringskostnader og fortjeneste i oljeutvinningssektoren.  På 1930-tallet, da olje fremdeles lett kunne pumpes ut av landjorda, var EROI (Energy cost of acquiring an energy resource):  100:1. Det vil si at for å få ut 100 fat med olje, måtte man investere et fat med olje. Det var følgelig en periode med store overskudd. I 1970 var forholdet blitt 40:1, overskuddet var altså krympet til under det halve. Og i år 2000 var forholdet 14:1, som altså betød at man fikk ut 14 fat olje per fat investert.

Charles Hall slår fast at på et tidspunkt i nær framtid vil ikke petroleumsvirksomheten lenger kunne være lønnsom, og han mener at smertegrensen ved oljeutvinning vil gå ved forholdet 5:1. Bemerk at produksjonskostnadene ikke er medregnet i Charles Hall sitt regnskap over! Så hva vil skje når forholdet i oljebransjen om et par tiår nærmer seg 1:1? Les mer om dette i artikkelen «Revisiting the Limits to Growth After Peak Oil«, av Charles Hall og John Day.

Når det gjelder utvinningskostnader: Oljesandutvinning er en slik typisk oljeutvinningsmetode med svært lav lønnsomhet, les litt mer om dette på denne Making connections-bloggen, og Charles Hall’s Balloon Graph finner du her.

Og her ser du en passende Peak Oil-video fra youtube:

Avskogingsavtale og oljepolitikk mai 31, 2010

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , , , ,
add a comment

Truet art: Orangutang i Borneos regnskog (wikimedia commons)

Vi kan nå lese og høre «i alle medier» at den sittende regjeringen har vært med på å få til en avtale som skal sikre avskoging i sårbare skogsområder i Indonesia. Et artikkeleksempel er denne: «Avtale med Indonesia utgjør 700 Mongstadanlegg«. Jens Stoltenberg har jevnt og trutt jobbet godt internasjonalt med avskogingsproblematikken, – og det er veldig bra at det har kommet noe så godt og konkret ut av det. Men mye av denne regjeringens klima- og miljøpolitikk i Norge er ikke blitt like applaudert. Mange  ønsker nå en større satsning på grønn teknologi og en gradvis nedtrapping av oljevirksomheten. Men foreløpig er det sånn at Norge satser fullt på olje- og gassutvinning. Det er også sånn at det norske oljeselskapet Statoil er dypt involvert i oljeboring i Mexico-gulfen. Etter Deep Horizon-ulykken, er konsekvensen at Statoil og de andre involverte oljeselskapene vil bli pålagt borerestriksjoner og tape mange penger. Oljekatastrofen i Mexicogulfen gjør mange av oss svært engstelige for vårt eget havbruk og for fugl- og dyreliv langs norskekysten, og Natur & Ungdom stiller nå dette ultimate spørsmålet til Statoils direktør: «Vil Helge Lund sverge på at det aldri kommer til skje en oljekatastrofe i Lofoten og Vesterålen?«

Oljelitteratur – fiksjon oktober 27, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , ,
add a comment

I Aftenposten 7. september kan vi lese at boka «Operasjon Snøhvit«(2008), av Eirik Wekre er tenkt filmatisert. Boka tar for seg et kjempestort tyveri fra Oljefondet. Wekre har en bakgrunn fra forsvaret og som økonom i næringslivet. Han sier at han fikk ideen til boka da han leste en biografi om Jens Evensen, og Evensen er derfor en sentral aktør i «Operasjon Snøhvit».

haukeneDen framtidige krigen om olje, omhandles i Stein Morten Liers, «Haukene» (2009):

«…Islamistiske jidahister har styrtet kongehuset i Saudi Arabia, Persiabukta står i flammer og flommen av olje vestover har stoppet opp. Forholdet mellom Russland og USA/EU har kjølnet, og Russland velger å selge sin olje til Kina…»

En annen spenningsroman omhandler det aktuelle temaet: Oljefunn i Lofoten. Boka er Erik Grønners Brent B. (2007):

«…Våren 2007 skal et nytt kapittel skrives i landets eventyrlige offshorehistorie. Det er gjort et stort oljefunn i Lofoten, og fisk og miljø må gi tapt for utvinning av hydrokarboner på Lokefeltet…»

En aktuell lyriker er Øyvind Rimbereid med: «Solaris korrigert«(2004). Her gis et positivt bilde av industri og teknologien til havs. I framtidsdiktet fra 2480, skal en gruppe mennesker flytte ned på havets bunn, ned i en tom oljebrønn – Men det sees ikke på som en negativ skjebne.

Se i denne forbindelse gjerne «Bare Egil-band» sin «Pump opp oljen» (video) fra NRK sine nettsider.

Oljefritt Lofoten og Vesterålen? september 3, 2009

Posted by miljofokus in Uncategorized.
Tags: , , , ,
add a comment
Hydrogen som drivstoff?

Hydrogen som drivstoff?

Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen ble stiftet 17. januar 2009, som en sammenslåing av tidligere Lofotaksjonen og Vesterålsaksjonen. Begrunnelsen for aksjonen er:

«…Havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen er unikt, verdifullt og viktig å ta vare på. Her gyter den siste store torskebestanden i verden. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinental­sokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier, og spesielt sårbare for forurensning. Ei oljeulykke kan få dramatiske konsekvenser…»

Folkeaksjonen har lansert en underskriftskampanje som skal vare fram til valget av nytt storting, nå 14. september 2009, – beslutningen om oljeboring skal tas i 2010.

Nesten halvparten av Norges befolkning ønsker seg ikke oljeboring i disse sårbare nordområdene, les mer om dette i denne artikkelen hos NRK (18. august 09). Men hva mener politikerne? De sterkeste synspunktene blant mulige regjeringspartier for og imot finner man hos FRP (for) som vil starte oljeboring «umiddelbart» og SV (imot) som ikke ønsker noen form for oljeboring i områdene. Her er hele: Oversikten over partienes standpunkter. Man kan jo spørre seg hvilket mulig samarbeid SV og Arbeiderpartiet vil kunne ha om dette dersom de rød-grønne fortsatt har regjeringsmakt etter valget (?). På borgelig side er det blant de største partiene bare Venstre som ønsker petroleums-frie områder utenfor Lofoten og Vesterålen.

Trenger vi så mye olje dersom grønn teknologi utvikles godt i framtida? Og et ferskt og godt bensinfritt grønt eksempel fra Oslo i forbindelse med transport, er de såkalte hydrogenbussene som kjøpes inn til et prøveprosjekt. Bussene er svært stillegående og slipper bare ut vann. Les gjerne mer om teknologien her. Et ørlite eksempel på hydrogenbil, se illustrasjonen ovenfor.

%d bloggers like this: